Det Norske Akademis Ordbok

determinisme

determinisme 
substantiv
BØYNINGen; determinismen
UTTALE[detærmini´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Determinismus, avledet av latin determinare med suffikset -ismus; se -isme og determinere
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 læren om at alt som skjer, er årsaksbestemt
 | jf. fatalisme
SITATER
  • jeg bekjendte mig til determinismen, jeg var ikke ansvarlig for mig selv
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 149 1927)
  • en forestilling som går igjen i innsnevret og sekularisert form i det 19. århundres videnskapelige determinisme
     (Aasmund Brynildsen Frihet og forpliktelse 193)
  • tidligere hadde jeg bestandig følelsen av å kunne ta mine egne valg, selv om jeg teoretisk var åpen for tanken om forskjellige typer determinisme
     (Elin Brodin Unaturlig 60 1999)
2 
fysikk, klassisk fysikk
 prinsipp som sier at dersom vi kjenner posisjoner og hastigheter til alle partikler i universet i et bestemt øyeblikk, samt alle krefter som til enhver tid virker på partiklene, så kan vi beregne fremtidige (og fortidige) tilstander til ethvert fysisk system i universet