detergent
substantiv
BØYNINGen; detergenten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
detergenten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deterge´nt]
ETYMOLOGI
via fransk détergent, av latin detergens, presens
partisipp av detergere
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
rensemiddel, især stoff som har stor overflateaktivitet,
og som inngår i syntetiske vaskemidler
| jf. tensid
2
bil
tilsetningsstoff i bensin, som skal hindre dannelse av
belegg og avleiringer på dyser og andre kritiske deler i motoren