detektor

detektor

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; detektoren, detektorer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

detektoren

ubestemt form flertall

detektorer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[dete´ktor]

ETYMOLOGI

fra engelsk detector, avledet av detect; se detektere

BETYDNING OG BRUK

instrument eller utstyr til påvisning av skjulte eller ikke direkte sansbare signaler, gjenstander eller prosesser

| jf. minedetektor, løgndetektor, sensor

likeretter for elektromagnetiske svingninger

Er du fornøyd med NAOB?
Bli med og bidra!