detasjør
substantiv
BØYNINGen; detasjøren, detasjører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
detasjøren
ubestemt form flertall
detasjører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[detaʃø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk détacheur, avledet av détacher 'fjerne
flekker'
BETYDNING OG BRUK
tekstil
person som har detasjering som yrke