detasjere
verb
MODERAT BOKMÅLdetasjerte, detasjert, detasjering 
preteritum
detasjerte
perfektum partisipp
detasjert
verbalsubstantiv
detasjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[detaʃe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk détacher 'løse, løsne, løsrive, skille ut'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
skille ut (en mindre troppe- eller flåteavdeling) fra
hovedstyrken og gi (den) en særskilt oppgave
SITATER
-
keiseren havde … detacheret Marechal Grouchy med armeens hele høire fløi
-
den bestemmelse som sier at sjefen for Europa-armeen har rett til å detasjere deler av den franske hær til beskyttelse for Frankrikes utenomeuropeiske besittelser(Aftenposten 20.02.1953/3)
UTTRYKK
detasjert fort
fremskutt fort som ligger isolert fra hovedfestningen
eller fra den by det forsvarer