Det Norske Akademis Ordbok

destruktor

destruktor 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; destruktoren, destruktorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
destruktoren
ubestemt form flertall
destruktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[destru´ktor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin destructor 'ødelegger', av destruere 'ødelegge'; jf. destruere og -tor
BETYDNING OG BRUK
noe som ødelegger, utsletter, skader noe(n)
; ødelegger