destruksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; destruksjonen, destruksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
destruksjonen
ubestemt form flertall
destruksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[destrukʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
ødeleggelse
; tilintetgjørelse
; oppløsning
; nedbrytning
SITATER
-
alt han har å se frem til, er sorg og savn, destruksjon og meningsløshet
-
politiets praksis med beslag og destruksjon [av taggeres tusjer og spraybokser]