Det Norske Akademis Ordbok

dessert

dessert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; desserten, desserter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desserten
ubestemt form flertall
desserter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[desæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dessert, avledet av desservir 'rydde av bordet'; betegnelsen viser til at desserten var den retten man spiste etter at bordet hadde blitt ryddet
BETYDNING OG BRUK
rett som spises som avslutning på et (større) måltid
; etterrett
EKSEMPEL
  • til dessert kunne vi velge mellom fruktsalat og sjokolademousse
SITATER
  • et muntert selskab [satt] ved desserten
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 363)
  • til middag er det rensdyrstek, og det er sviskegrøt til dessert
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • hvis du spiser opp den porsjonen skal du få is til dessert
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • Ernst valgte ost til dessert
     (Lars Saabye Christensen Sneglene LBK 2002)
 overført
 behagelig avslutning etter en krevende innsats
SITATER
  • arbeidet er hovedretten på livets bord, hvilen er desserten
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • barnebarn er livets dessert
     (Helene Uri Hålke 12 2016)