Det Norske Akademis Ordbok

desperado

desperado 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; desperadoen, desperadoer eller desperados
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desperadoen
ubestemt form flertall
desperadoer eller desperados
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[despəra:´do]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk desperado, av engelsk desperate 'desperat, fortvilet', med påvirkning fra spansk desesperado 'uten håp, fortvilet'
BETYDNING OG BRUK
1 
person som (i desperasjon), drevet til det ytterste, er i stand til hvilken som helst (forbrytersk) handling
; villmann
SITATER
  • [hos politiet] endte i går kveld to blottende unge desperados en ferd så vill at man må lang tid tilbake for å finne maken. På 10 dager har de to 17-åringene gjort 40 innbrudd på Ringerike
     (VG 14.12.1954/1)
  • med svekket betydning, overført
     
    kommunens unge desperados skatet inn sommeren i sentrum lørdag ettermiddag
     (op.no (Østlands-Posten) 05.05.2008)
     | om brettkjørere
  • fire mann [var] i gang med å samle data om desperadoen
     (Per Thomas Andersen Hold 144 1985)
2 
særlig om det ville Vesten
 hensynsløs og desperat voldsmann
; banditt
SITAT
  • Nebraska tonte i bakgrunnen, sørgmodige og inderlige sanger om ensomme fattige sjeler, eller desperados på kant med loven
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)