desibel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; desibelen, desibel 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desibelen
ubestemt form flertall
desibel
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´sibel]
BETYDNING OG BRUK
måling
internasjonal enhet for lydreduksjon og for lydnivå; også
vanlig brukt for å angi dempning av elektriske og optiske signaler,
lik 0,1 bel (B)
| symbol dB
SITATER
-
man kan godt måle f.eks. 100 desibel ved flyavgang på Fornebu – men det kan man også hvis man plaserer måleinstrumentene kloss oppi skinnegangen i Storgaten(Aftenposten 1957/385/9/7)
-
den høyeste tillate støyverdi [er] satt til 75 decibel for motorsykler(Drammens Tidende 1959/159/1/6)
-
hvis De ikke har noe i mot en kveld i 100 decibel lydstyrke, så værsågod
-
i uttrykk for lydstyrkestemmen hans steg til 100 decibel