MODERAT BOKMÅLdesavuerte, desavuert, desavuering 
preteritum
desavuerte
perfektum partisipp
desavuert
verbalsubstantiv
desavuering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært
kritisere, avskrive en uttalelse, handling av en person,
myndighet eller institusjon
; ta avstand fra
; ikke vedkjenne seg
; unnlate å stille seg solidarisk med
EKSEMPEL
-
føle seg desavuert av sine overordnede, medarbeidere
SITATER
-
Bjørnson har skrevet om min bog og kaldt den det uærligste i norsk litteratur. Dagbladet desavouerer sin egen anmelder og kalder mig fejg og uansvarlig(Knut Hamsuns brev I 308)
-
denne fyrstelige suverenitet og desavouering av det M. Absalon sjøl hadde vært med på å bestemme
-
våger De å desavuere et menneske som er hele grunnlaget for Deres eksistens?