Det Norske Akademis Ordbok

derelikt

derelikt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dereliktet, derelikter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dereliktet
ubestemt form flertall
derelikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dereli´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin derelictum, substantivert perfektum partisipp nøytrum av derelinquere, se derelinkvere
BETYDNING OG BRUK
jus
 herreløs gjenstand
; ting som ingen eier
; noe som er etterlatt