derelikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; dereliktet, derelikter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dereliktet
ubestemt form flertall
derelikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dereli´kt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus
herreløs gjenstand
; ting som ingen eier
; noe som er etterlatt