deppe
verb
MODERAT BOKMÅLdeppet, deppet, depping 
preteritum
deppet
perfektum partisipp
deppet
verbalsubstantiv
depping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de`p:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
intransitivt, muntlig
være deprimert
SITATER
-
jeg sitter ikke alltid og depper over livets gang(Dagbladet 1979/275/20/6)
-
jeg depper ikke fordi jeg nå skal i fengsel, sier [NN] i et eksklusivt intervju med VG(Klassekampen 05.07.1983/16/1)
-
krisa sto langt oppover vegga. Vi begynte å deppe(Olav Angell Oslo i demring 85 2002)
-
litt typisk deg å gå og deppe på en kirkegård(Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
-
[er det bare han som] depper over at trehusene i Briskebyveien skal rives?(Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 107 2019)
2
transitivt, muntlig
UTTRYKK
deppe ned
gjøre deprimert
; påføre depresjon(er)
-
samfunnet «depper» oss ned(Aftenposten 1992/487/13/3–5)