Det Norske Akademis Ordbok

deponens

deponens 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; deponentiet, deponentier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
deponentiet
ubestemt form flertall
deponentier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depo:´nens]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deponens (genitiv deponentis), presens partisipp av deponere 'legge ned'; jf. deponent
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 verb med passiv form, men aktiv betydning (f.eks. synes)