Det Norske Akademis Ordbok

deplassere

deplassere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeplasserte, deplassert, deplassering
preteritum
deplasserte
perfektum partisipp
deplassert
verbalsubstantiv
deplassering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deplase:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk déplacer 'flytte, bytte plass, skyve bort', av dé- (se de-) og en avledning av place 'plass'; jf. plassere
BETYDNING OG BRUK
om skip
 fortrenge (en viss mengde vann)
 | jf. deplasement
EKSEMPEL
  • fartøyet deplasserer 6 000 tonn
     | har 6 000 tonns deplasement