Det Norske Akademis Ordbok

depesje

depesje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; depesjen, depesjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
depesjen
ubestemt form flertall
depesjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depe:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dépêche, avledet av dépêcher 'sende av gårde i en fart', grunnbetydning 'utføre hurtig'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 (viktig) skriftlig meddelelse som sendes med ilbud (særlig under krigsoperasjon)
SITAT
  • eneste lesbare beskjed i håndskriften på depesjen som beordret Engen til Trondheim «fredag den 5. januar kl. 9 f.m.»
     (Eystein Eggen Generalen 127 1996)
2 
administrasjon
 embetsskrivelse som sendes mellom utenriksdepartementet og en sendemann i utlandet
SITAT
  • på sørgelak trykkes enhjørning og ørn og alle de andre dyr; paketbåden stikker på kabelets tørn; depecherne mylrer og kryr
     (Henrik Ibsen Digte 134 1875)
3 
ilbrev
; telegram
SITAT
  • det var depecher fra Redpath, Burns og den nye præsident for Englands bank
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 127)