depel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; depelen, depler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
depelen
ubestemt form flertall
depler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´p(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt depill (bare belagt som gårdsnavn og i sammensetningen leirdepill 'leirflekk'), diminutiv av dape