denunsiant
substantiv
BØYNINGen; denunsianten, denunsianter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
denunsianten
ubestemt form flertall
denunsianter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[denunsia´nt]
ETYMOLOGI
fra latin denuntians (genitiv denuntiantis), avledet av denuntiare 'gjøre kjent, kunngjøre, erklære'
BETYDNING OG BRUK