dentisjon
substantiv
BØYNINGen; dentisjonen, dentisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dentisjonen
ubestemt form flertall
dentisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dentiʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin dentitio (genitiv dentitionis), avledet av dens (genitiv dentis) 'tann'
BETYDNING OG BRUK
odontologi
frembrudd av tenner (melketenner eller blivende tenner)