dental
adjektiv
UTTALE[denta:´l]
ETYMOLOGI
fra nylatin dentalis, avledet av dens (genitiv dentis) 'tann'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
som hører til tennene
; som frembringes med tennene
UTTRYKK
dental språklyd
språklyd som frembringes ved at tungespissen settes mot
fortennene i overmunnen eller mot den fremste delen av ganen (f.eks. d, t)
2
odontologi
som gjelder tenner og tannpleie
EKSEMPEL
-
dental hygiene
SITAT
-
anbud på levering av dentale forbruksvarer(Aftenposten 1989/51/19/6)