dent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; denten, denter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
denten
ubestemt form flertall
denter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dent]
ETYMOLOGI
fra fransk dent, grunnbetydning 'tann'
BETYDNING OG BRUK
opphøyd stripe (pyntesøm) på ryggen av en hanske