dengsle
substantiv
BØYNINGen; dengslen, dengsler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dengslen
ubestemt form flertall
dengsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de`ŋslə]
ETYMOLOGI
avledet av denge
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
hamring på jern
2
mest dialektalt
porsjon leire (kalk) som eltes (denges) på én gang