denge
verb
MODERAT BOKMÅLdengte, dengt, denging 
preteritum
dengte
perfektum partisipp
dengt
verbalsubstantiv
denging
UTTALE[de`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt dengja
BETYDNING OG BRUK
1
tilberede ved banking
; banke
SITAT
-
dhobiwallahene var oppe og dengte klesplagg etter klesplagg mot steinene langs bredden
UTTRYKK
denge lin
banke lin f.eks. med treklubbe på flat stein
denge en ljå
hamre ut eggen (så den blir skarp)
denge leire
2
pryle, jule, banke (noen)
SITATER
-
alting med maal og maade, som skrædderen sa, han dængte kjærringa med alnen| jf. alen
-
[han] dengte ham i fjeset med de isete vottene til neseblodet fosset(Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
-
hun har stukket av fra en mann som denger og plager henne(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
UTTRYKK
denge løs på
slå løs på (noen)
| jf. løs
-
de likte å denge løs på soldater og fanger fra andre stammer(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
-
en gang hadde han og en kamerat syklet ned til ei gammel tante, bare for å … denge løs på katten hennes med en teppebanker mens hun var på kjøkkenet og blandet saft til dem(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
denge opp
banke opp (noen)
-
la folk få denge hverandre opp i fred
denge til
slå, klappe til (noen)
-
jeg får lyst til å denge til ham(Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
denge kort
spille kort
3
slå (noe) i, mot noe
SITATER
-
jf.stormen dængte slig med teltdugen, at vi knapt kunde høre hverandres stemmer| herjet med
-
[han] dengte nevene ukontrollert mot inventaret
-
jeg ventet på at hun skulle … strekke seg etter flaska og denge den i hodet hans