deng
substantiv
BØYNINGen / et; dengen / denget 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
dengen / denget
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deŋ:]
ETYMOLOGI
til denge
BETYDNING OG BRUK
muntlig
pryl
; bank
SITATER
-
du er en dritt – og nå skal du få deng
-
jeg tok imot litt deng men ga tilbake det tidoble!