demontør
substantiv
BØYNINGen; demontøren, demontører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
demontøren
ubestemt form flertall
demontører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demåntø:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som har til arbeid å demontere maskiner, fabrikkanlegg
e.l.
SITAT
-
overførtLa Rouchefoucauld [var en] hardnakket demontør av alle ideer om menneskelig storhet