demonstrant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; demonstranten, demonstranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
demonstranten
ubestemt form flertall
demonstranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demånstra´nt]
ETYMOLOGI
avledet av demonstrere med
suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
især politikk
person som demonstrerer
; deltager i en demonstrasjon
EKSEMPEL
-
fredelige og voldelige demonstranter
SITATER
-
det var under storstreiken [i 1921] vi fikk oppleve de første alvorlige sammenstøtene mellom demonstranter og politi
-
hundrevis av demonstranter som blokkerte inngangen
-
kinesiske militære kjørte panservogner inn på Den himmelske freds plass … og meide ned tusenvis av demonstranter