demning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; demningen, demninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
demningen
ubestemt form flertall
demninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de`mniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å demme(s)
2
voll, stengsel i et vannløp, elv, især for å oppmagasinere
vann, for å gi jevn vannføring (f.eks. til kraftverk) og å hindre
flom
| jf. dam
EKSEMPEL
-
bygge demninger mot havet
SITATER
-
langs veien renner en bekk av smeltet sne, [og] tre gutter [holder] på å lage en demning i veikanten
-
dersom vannet fortsatte å stige, ville presset før eller siden få demningen til å briste(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)