Det Norske Akademis Ordbok

demimonde

demimonde 
substantiv
BØYNINGen; demimonden, demimonder
UTTALE[demimå´ŋd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk demimonde 'halvverden, dvs. den halvfine verden', sammensatt av demi 'halv' og monde 'verden'
BETYDNING OG BRUK
særlig om franske forhold på 1800-tallet
 gruppe av kvinner som (delvis) lever av å prostituere seg til medlemmer av høyere sosiale lag
særlig om franske forhold på 1800-tallet
 kvinne som tilhører denne gruppen
SITATER
  • der er han, som havde den affære med den vakre demimonde
     (Arne Garborg Trætte Mænd 124 1891)
  • den mandlige demimonde, disse henrivende unge mænd, som gaar under navn av «gigolos» og lar sig underholde av damer i den farlige alder
     (A-magasinet 18.08.1927/6)
  • Aubert: Jeg liker ikke demimonder
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 337 1996)