Det Norske Akademis Ordbok

delinkvent

delinkvent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; delinkventen, delinkventer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
delinkventen
ubestemt form flertall
delinkventer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deliŋkve´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin delinquens (genitiv delinquentis), presens partisipp av delinquere 'mangle; gjøre feil'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person som sitter fengslet og venter på dom, straff
SITATER
  • hvilken thingdag, hvilken dommer, når det store forhør kommer! Hvem skal prove, hvem skal vidne, hvor enhver er delinkvent
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 55)
  • et jernfat … hvori delinkventene koktes levende
     (A-magasinet 08.02.1930/19 Johan Woll)
  • delinkventen … kan regne med rettens forståelse og mildhet
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 38 1966)
  • å re-sosialisere delinkventen
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 215 1966)
2 
spøkefullt, nå sjelden
 synder
; skyldig
EKSEMPEL
  • læreren oppdaget hvem som hadde lagt svampen på stolen hans. Delinkventen ble umiddelbart sendt til rektor