Det Norske Akademis Ordbok

delikt

delikt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; deliktet, delikt eller delikter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
deliktet
ubestemt form flertall
delikt eller delikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deli´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin delictum 'feil, forseelse, ugjerning'
BETYDNING OG BRUK
jus
 rettsstridig handling, især brukt om straffbar handling
 | jf. corpus delicti