Det Norske Akademis Ordbok

dekupør

dekupør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dekupøren, dekupører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekupøren
ubestemt form flertall
dekupører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekupø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk découpeur, avledet av découper; se dekupere; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
person som har til yrke å dekupere