dekort
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dekorten, dekorter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekorten
ubestemt form flertall
dekorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekå´rt]
ETYMOLOGI
via tysk Dekort, tilbakedannelse til dekortieren 'avkorte', fra latin decurtare 'forkorte'; påvirket av fransk court, italiensk corto 'kort'
BETYDNING OG BRUK
økonomi
fradrag (særlig i rente når penger innsatt på tid tas
ut før oppsigelsestiden er omme eller uten oppsigelse)