dekontekstualisere
verb
MODERAT BOKMÅLdekontekstualiserte, dekontekstualisert, dekontekstualisering 
preteritum
dekontekstualiserte
perfektum partisipp
dekontekstualisert
verbalsubstantiv
dekontekstualisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´kåntekstualiserə]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset de- av kontekstualisere
BETYDNING OG BRUK
studere eller behandle (noe) løsrevet fra sin opprinnelige
sammenheng
SITATER
-
det er umulig å dekontekstualisere forfatterskapet … Bøkene står i forfatterens kontekst, og forfatteren i bøkenes(universitas.no 25.02.2009)
-
å flytte de gamle arbeidene til et fleksibelt fellesmuseum betyr i virkeligheten å dekontekstualisere kunstverkene, å løsrive dem fra sin sammenheng(Dagsavisen 26.03.2009/3)