dekokt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; dekoktet, dekokter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dekoktet
ubestemt form flertall
dekokter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekå´kt]
ETYMOLOGI
fra latin decoctum, substantivert perfektum partisipp av decoquere 'avkoke'
BETYDNING OG BRUK
flytende uttrekk av plantedeler fremstilt ved koking
; avkok
SITATER
-
[blomstene skulle] foreligge som destillat, dekokt, præparat … som essens eller som gift
-
en «te» av et dekokt av tørrede askeblad … fås kjøpt på apotek(Aftenposten 03.04.1978/6)
-
dekokter av altearot og laurbærvann
-
[i kjøkkenet hos Reimann] måtte også Ibsen ofte utføre en del av apotekarbeidet, som å lage dekokter, preparere plaster o.l.(Leif K. Roksund Henrik Ibsen og Eros 15 2002)