Det Norske Akademis Ordbok

dekken

dekken 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dekkenet, dekkener
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dekkenet
ubestemt form flertall
dekkener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´k:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk dekken, deken, til verbet dekken, deken; se dekke
BETYDNING OG BRUK
1 
beskyttende teppe som legges over ryggen på husdyr, særlig hest
 | jf. hestedekken, hundedekken, ridedekken, saldekken
SITATER
  • reipet sveipte han flere ganger rundt hestekroppen med dekkenet over
     (Mikkjel Fønhus Halling‑Svarten 124 1975)
  • hesten luntet av gårde, det dampet av dekkenet
     (Erling Pedersen Din plass på jorda 96 1981)
  • [kong Oskar] hadde en hest … og den var hvit … og med et dekken på … av blåeste fløyel!
     (Toril Brekke Sara 235 2001)
  • vi fikk en del stoff til overs etter produksjon av dekken til hund
     (Fosna-Folket 16.03.2006/10)
2 
teppe e.l. som brukes til å legge over noe for å beskytte etter utsmykke det
 | jf. filledekken
SITATER
  • [straffemetoden] består i at man lenkes til en treplate med et dekken over, eller en slags tynn madrass
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 109 1970)
  • på særlig råkalde dager spurte han oss om vi ikke var opprådde for varme, nå da dekkenet var tatt fra gluggen
     (Bergljot Hobæk Haff Heksen 152 1974)
2.1 
teppe til å bre over seg
SITATER
  • godnat! godnat! kryb under dit dækken, med nelliker stukket, med roser besat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 156)
  • han grøsser og kryper innunder dekkenet, det eneste som er tørt, siden sengeklærne også ble våte
     (Britt Karin Larsen De usynliges by 396 1998)