Det Norske Akademis Ordbok

dekken

dekken 
substantiv
BØYNINGet; dekkenet, dekkener
UTTALE[de´k:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk dekken, deken, til verbet dekken, deken, se dekke
BETYDNING OG BRUK
1 
hesteklede
SITAT
  • Eilif rullet avsted paa en høivogn med den døde indtullet i etpar dækkener
     (Peter Egge Inde i Fjordene 92 1920)
2 
sjelden
 teppe til å bre over seg
 | jf. også filledekken
SITAT
  • godnat! godnat! kryb under dit dækken, med nelliker stukket, med roser besat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 156)