dekkel
substantiv
BØYNINGen; dekkelen, dekler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekkelen
ubestemt form flertall
dekler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Deckel 'lokk; (bok)perm'
BETYDNING OG BRUK
1
bokbinderfag
løs perm med rygg til å hekte blader inn i