Det Norske Akademis Ordbok

dekade

dekade 
substantiv
BØYNINGen; dekaden, dekader
UTTALE[deka:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décade, av middelalderlatin decas (genitiv decadis), fra gresk dekas 'antall, gruppe av ti'
BETYDNING OG BRUK
mest teknikk
 antall, gruppe av ti
tidsrom på ti dager
2.1 
i Frankrike i perioden 1793–1805
 uke på ti dager
 | innført under den franske revolusjonen som del av en ny kalender
tidsrom på ti år
; tiår
SITAT
  • det mange av oss har tenkt i vårt stille sinn den siste dekaden
     (Aftenposten 1983/51/7/4)
avdeling på ti bøker i et større verk