deifisere
verb
MODERAT BOKMÅLdeifiserte, deifisert, deifisering 
preteritum
deifiserte
perfektum partisipp
deifisert
verbalsubstantiv
deifisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de-ifise:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin deificare 'guddommeliggjøre'
BETYDNING OG BRUK
religion
opphøye til guddommelig verdighet
; guddommeliggjøre