dei
substantiv
BØYNINGen; deien, deier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deien
ubestemt form flertall
deier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dei]
ETYMOLOGI
via fransk dey, fra tyrkisk dayı, grunnbetydning 'onkel på morssiden'
BETYDNING OG BRUK
historie, om eldre forhold
regent i Alger
SITAT
-
naar tyrkens pjastre klinge, da tør en normand lee, og uden blegnen deyens sjørøverfane see| jf. pjaster