Det Norske Akademis Ordbok

dego

dego 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; degoen, degoer eller degos
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
degoen
ubestemt form flertall
degoer eller degos
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´go]Uttale-veiledning
VARIANTERdago (skjult degos)
ETYMOLOGI
etter amerikansk-engelsk dago, omdannelse av det vanlige spanske mannsnavnet Diego, som svarer til Jakob
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 person med søreuropeisk (spansk, portugisisk, italiensk) opphav, utseende
SITATER
  • ingen spør dig, din fordømte dago
     (Nordahl Grieg Skibet gaar videre 23 1924)
  • det er selvfølgelig bare dagos som gjør dette
     (Jens Bjørneboe Haiene 76 1974)
  • en motorskonnert … med blanchies og dagoer
     (Veronica Fint folk på dypt vann 149 1960)
  • dagos’en
     (Farmand 1968/23/12/1–2)
  • et ord på linje med degos, nigger eller jødesvin
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 276 1975)
  • vi spiser klokka tre på sønda’n. Vi æ’kke sånna degoser heller, som eter om natta
     (Anne Holt Sannheten bortenfor 96 2003)