degasjement
substantiv
BØYNINGet; degasjementet, degasjementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
degasjementet
ubestemt form flertall
degasjementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[degaʃəma´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk dégagement, avledet av dégager 'frigjøre,
løse ut'
BETYDNING OG BRUK
fekting
angrep hvor spissen på eget våpen føres under motstanderens
klinge