defoliasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defoliaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra nylatin defoliatio (genitiv defoliationis), verbalsubstantiv til middelalderlatin defoliare, av de- og en avledning av latin folium 'blad'