Det Norske Akademis Ordbok

defoliasjon

defoliasjon 
substantiv
UTTALE[defoliaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin defoliatio (genitiv defoliationis), verbalsubstantiv til middelalderlatin defoliare, av de- og en avledning av latin folium 'blad'
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 løvfall
2 
ødelegging av vegetasjon ved hjelp av kjemiske midler f.eks. i forbindelse med krigføring
 | jf. avløvning