Det Norske Akademis Ordbok

defensorat

defensorat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; defensoratet, defensorater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
defensoratet
ubestemt form flertall
defensorater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defensora:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin defensoratus, avledet av latin defensor; se defensor; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
jus, nå sjelden
 det å være forsvarer, føre et forsvar
SITATER
  • Homanns aktorat for Høiesteret tog sig nærmest ud som et defensorat
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 144 1896)
  • ugenert talte [enkelte av dommerne] med hinanden under defensoratet
     (Nini Roll Anker I amtmandsgaarden 220 1925)
overført
 innlegg til forsvar for en sak
SITATER
  •  
    hans bok er et likefremt defensorat for Tysklands og Østerrikes politik og må bedømmes derefter
     (Edvard Bull Verdenskrigens utbrudd 95 1923)
  • Olaf Bull har kanskje levert det beste defensorat for det mest forterskede av alle rim [«hjerte» og «smerte»]
     (André Bjerke Versekunsten 81 1980)