defenestrasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; defenestrasjonen, defenestrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
defenestrasjonen
ubestemt form flertall
defenestrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defenestraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra nylatin defenestratio (genitiv defenestrationis), av de 'ned fra', jf. prefikset de-, og latin fenestra 'vindu'
BETYDNING OG BRUK
særlig om eller med referanse til eldre, tsjekkiske
forhold
det å kaste noen ut av et vindu, særlig som straffemetode
SITAT
-
det man regner som den offisielle begynnelsen av ufreden fant sted i Praha i 1618, ved en såkalt «defenestrasjon» (vindusutkastelse)(Vera Henriksen Ildens sang 801 2002)