defekasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; defekasjonen, defekasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
defekasjonen
ubestemt form flertall
defekasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defekaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin defaecatio 'renselse' (genitiv defaecationis); verbalsubstantiv til defaecare; se defekere
BETYDNING OG BRUK
tømming av endetarmen
; avføring