decoupage
substantiv
BØYNINGen; decoupagen, decoupager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
decoupagen
ubestemt form flertall
decoupager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekopa:´ʃ]
ETYMOLOGI
fra fransk découpage 'oppdeling, tilskjæring'
BETYDNING OG BRUK
dekorasjonsteknikk hvor utklipte motiver i papir e.l.
festes på en malbar flate med klar lakk
SITAT
-
bruke decoupage for å lage påskepynt(Harstad Tidende 01.04.2014/12)