debenture
substantiv
BØYNINGen; debenturen, debentures 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
debenturen
ubestemt form flertall
debentures
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dibe´ntʃər]
ETYMOLOGI
fra engelsk debenture, fra latin debentur, avledet
av debere 'skylde'
BETYDNING OG BRUK
1
økonomi, mest om eldre engelske og amerikanske
forhold
ihendehaverobligasjon med
fast rente eller minimumsrente (og sikkerhet i fast eiendom)
2
nå sjelden
tolldokument som gir eksportør rett til å få tilbakebetalt
toll og avgifter betalt ved varens import