Det Norske Akademis Ordbok

davit

davit 
substantiv
BØYNINGen; daviten, daviter
UTTALE[da:`vit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk davit (eldre engelsk også David), jf. også dansk form david; trolig etter mannsnavnet David
BETYDNING OG BRUK
teknikk, på fartøy
 vribar kran for utsetting av joller, livbåter e.l.
SITATER
  • skibet maa være sunket i løpet av nogen sekunder. Ikke en redningsbøie kan være løsnet. Ikke en baat rørt fra daviderne
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 110 1914)
  • jeg har sett davidene, jernstenger på tykkelse med mine egne armer, ligge klemt langs med dekket som korketrekkere
     (Jens Bjørneboe Haiene 165 1974)