davit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; daviten, daviter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
daviten
ubestemt form flertall
daviter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da:`vit]
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk davit (eldre engelsk også David),
jf. også dansk form david; trolig
etter mannsnavnet David
BETYDNING OG BRUK
teknikk, på fartøy
vribar kran for utsetting av joller, livbåter e.l.
| jf. ankerdavit, patentdavit
SITATER
-
skibet maa være sunket i løpet av nogen sekunder. Ikke en redningsbøie kan være løsnet. Ikke en baat rørt fra daviderne
-
jeg har sett davidene, jernstenger på tykkelse med mine egne armer, ligge klemt langs med dekket som korketrekkere