Det Norske Akademis Ordbok

daukjøre

daukjøre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd dau; se død (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 kjøre (en motor, bil) slik at forbrenningsproduktene ikke blåses ut og yteevnen nedsettes
SITAT
  • selv om motoren er daukjørt, gir den ikke fra seg ulyder
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
overført, om person, organisasjon e.l.
 slite ut
; utbrenne
EKSEMPEL
  • han er daukjørt