datolitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; datolitten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
datolitten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[datoli´t:]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -litt av gresk dateisthai 'dele'; fordi enkelte varieteter har en kornet karakter;
navngitt og førstegangsbeskrevet i 1805 fra norsk lokalitet ved den
norske geologen Jens Esmark (1763–1839), som fant mineralet,
og den tyske kjemiker Martin Heinrich Klaproth (1743–1817),
som beskrev det